homeopati
Homeopati er en naturlig behandlingsform med røtter tilbake til slutten av 1700-tallet. Den bygger på prinsippet om at “likt kurerer likt” – det vil si at stoffer som kan fremkalle symptomer hos friske, i små og skånsomme doser kan bidra til å lindre de samme symptomene hos syke.
Behandlingen tilpasses alltid den enkelte og tar hensyn til både kropp, sinn og livssituasjon. Homeopatiske midler fremstilles gjennom gjentatt fortynning og rysting, og gis oftest som små sukkerkuler eller dråper. Målet er å stimulere kroppens egen evne til å gjenopprette balanse og velvære på en trygg og helhetlig måte.
likt kurerer likt
Symptomene hos pasienten matches med virkningen av et stoff som fremkaller de samme symptomene hos friske mennesker.
prinsipper for behandling
potensering
Stoffene fortynnes gjentatte ganger (ofte så mye at det
ikke gjenstår målbare mengder av original stoffet) og ristes kraftig mellom hvert trinn. Hahnemann mente dette frigjorde en “energi” eller “vital kraft” i middelet.
individuell tilpasning
Behandlingen velges ikke kun ut fra diagnose, men etter hele personens symptombilde – både fysiske, psykiske og emosjonelle trekk. To pasienter med samme sykdom kan få helt ulike homeopatiske midler.
hvodan foregår behandlingen
historien
Første konsultasjon
Grundig samtale hvor homeopaten spør om helseplager, søvn, appetitt, emosjoner, livsstil og personlighet.
Dette kan ta 1–2 timer.
Valg av middel
Basert på helhetsbildet velges et homeopatisk preparat (f.eks. Arnica, Nux vomica, Pulsatilla).
Oppfølging
Pasienten tar middelet (som små sukkerkuler, dråper eller tabletter) og følges opp etter noen uker for å se hvordan kroppen har reagert.
Målet
Ikke bare å lindre symptomer, men å stimulere kroppens egen selvhelbredende kraft.
I 1796 ble Homeopati ble grunnlagt av den tyske legen Samuel Hahnemann (1755–1843). Han var misfornøyd med datidens medisinske praksis, som ofte inkluderte årelating og bruk av sterke giftige stoffer.
Han utviklet prinsippet “likt kurerer likt” (similia similibus curentur). Dette betyr at et stoff som kan fremkalle symptomer hos en frisk person, i svært små doser kan lindre de samme symptomene hos en syk.
Hahnemann eksperimenterte på seg selv og sine studenter med ulike substanser og nedtegnet nøye hvilke symptomer de fremkalte – dette ble grunnlaget for homeopatisk farmakologi.
Homeopati spredte seg raskt på 1800-tallet i Europa og USA, og ble sett på som et mildere alternativ til datidens harde behandlinger.
På 1900-tallet ble homeopati mindre brukt i vestlig skolemedisin, men har overlevd som alternativ behandling og er i dag utbredt i mange land, særlig i India, Tyskland, Sveits og Latin-Amerika.